Biologi hos arter

Fundament for all biologisk mangfold er de enkelte artene.

Hver art er tilpasset å leve i bestemte miljøforhold.

Arter har ulik grad av toleranse til miljøet på stedet de lever. Arter som er særlig spesialiserte på bestemte økologiske nisjer er mest sårbare når det skjer endringer i miljøforholdene. Tilpasningsmuligheter for ulike arter er også ulike.

Den enkelte arten er påvirket av mange andre arter. Interaksjoner mellom arter kan være positive eller negative for arten. 

Informasjon om hver enkelt art. Hva som er karakteristisk for arten. Hvordan og hvorfor den varierer i hver karakteristikk.

Kanskje trengs det mer lokal undersøkelse av den enkelte arts biologi på stedet. 

Trenger du informasjon om bestemte arter?

Kråka er eksempel på en art med stor evne til å tilpasse seg til nye situasjoner. Den følger mennesket i stor grad. Kråka har bedre syn enn mennesker, lærer nye atferder, justerer levemåten. Og er påvirket av mange andre organismer i sine miljøer.

Både humler og planter er viktige ledd i naturmiljøet. Begge er avhengige av den andre, og er nødvendige for at planter kan produsere mer planter, og at insektene kan produsere nye pollinatorer. Her representert ved åkerhumle på rødkløver.

Sopp er meget viktige organismer i økosystemer.

Mange sopparter er nødvendige for at planter skal ta opp næringsstoffer og leve. De lever i symbiose med trær, mykorrhiza-sopper. Soppene får da næring fra plantene.

Andre sopp har nøkkelroller for at døde organismer skal nedbrytes så raskt som mulig. Mange sopp er nedbrytere, saprofytter, nødvendige for at organisk materiale skal frigjøres og unyttes av nye organismer. Både døde dyr, planter, strø på bakken, tre/cellulose, gjødsel, kort sagt overalt, både i natur og i menneskets byggverker.

Et tredje levesett for sopp er at noen sopparter er parasitter på trær.

Bildet viser konglepiggsopp.