Biologisk mangfold

Generelt om biologisk mangfold

Biologisk mangfold - hva er det?

Biologisk mangfold - biodiversitet - beskriver variasjonen av liv på alle nivåer av biologisk organisering - praktisk inkluderes tre nivåer:

1. mangfold av arter som eksisterer i et gitt geografisk område

2. mangfold av gener hos enkeltarter - genetisk variasjon innen en art

3. mangfold av økosystemer - inkludert samspill mellom arter.

Biologisk mangfold inkluderer derfor mange funksjoner i systemene. Noen arter påvirker systemene gjennom dominerende funksjoner, vi kaller dem nøkkelarter. Det kan for eksempel være spetter  som lager reirhull, eller arter som andre arter lever av. Artene har ulike krav til sitt levested. Rovdyr lever av planteetende dyr, som igjen lever av planter. Mikroorganismer er tallrike. Bakterier og sopp er nødvendige for å bryte ned organisk materiale.

Disse variasjonene kan måles og kvantifiseres.

Dette kan lede til at man kan identifisere for eksempel:

- biodiversitets 'hotspots'

- økosystemtjenester.

Biologisk mangfold - organismer inndeles i flere hierarkiske nivåer

Enhver organisme kan klassifiseres i:

- rike

- rekke

- klasse

- orden

- familie

- slekt

- art

- eventuelt underart.

For mange grupper har det vært aktuelt å inndele også i mellomnivåer mellom disse.

Biologisk mangfold omfatter både fauna, flora, sopp, alger, samt encellete organismer.

Riker

Det er ulike måter å plassere levende organismer inn i riker. Det avhenger av hva man vektlegger. Artsdatabanken i Norge plasserer organismene  i 7 riker:

Dyreriket - Animalia - dyr - flercellede

Planteriket - Plantae - karplanter, moser, grønnalger, rødalger

Soppriket - Fungi - sopp, kjuker, lav

Det gule riket - Chromista - brunalger, kiselalger, med fler

Urdyrriket - Cercozoa - øyealger, med fler

Slimriket - Amoebozoa - amøber, slimsopper

Alveolatriket - Alveolata - sporedyr, flimmerdyr, fureflagellater

I Norge er det det per 2015  påvist 43 705 arter, 65 % i Dyreriket, 19 % i Soppriket, 10 % i Planteriket (http://data.artsdatabanken.no/Pages/205713):

Dyreriket      28 417

Soppriket       8 418

Planteriket     4 458

Det gule riket  1 105

Protistriket        553

Alveolatriket     479

Slimriket           275

Artsdatabanken regner samtidig med at det finnes omkring 60 000 arter i Norge.

Dyreriket - Animalia

Ca. 31 rekker

Det største antall arter er i dyrerekken leddyr (Arthropoda) med 22 695 påviste arter. Insekter er den klart største gruppen med 18 287 arter, dette utgjør hele 64 % av artene i dyreriket.

Andre dyrerekker med store artsantall er:

- ryggstrengdyr (Chordata) - med ca. 1000 påviste arter  - størstedelen tilhører underrekken virveldyr (Vertebrata). 

- bløtdyr (Mollusca) - med 947 påviste arter - klassen snegler (Gastropoda) har flest arter.

Planteriket - Plantae

Ca. 20 rekker

I Norge er den artsrikeste planterekken:

- Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta) - påvist over 2155 arter.

Av disse utgjør de tofrøbladete (Magnoliopsida) 486 arter, og de enfrøbladete (Liliopsida) 486 arter.

Moser, grønnalger og rødalger utgjør også mange arter, mens rekkene karsporeplanter (bregner, sneller og kråkefotplanter) og nakenfrøete (bartrær) er små grupper.

Soppriket - Fungi

9-10 rekker, inkludert:

Sekksporesopper - Ascomycota - til sammen 4570 påviste arter

Stilksporesopper - Basidiomycota - til sammen 3804 påviste arter

Koplingsopper - Zygomycota

Endomykorrhizasopper - Glomeromycota

Algesopper - Chytridiomycota - mikroskopiske sopper
Blastocladiomycota- mikroskopiske sopper

Mikrosporider - Microsporidia- mikroskopiske sopper

Neocallimastigomycota- mikroskopiske sopper

Det gule riket - Chromista

10 rekker

Urdyrriket - Cercozoa

Minst 6 rekker: inkludert øyealger

Slimriket - Amoebozoa

3 rekker: Slimsopper - Amøber - Archamoebae

Alveolatriket - Alveolata

3 rekker: Flimmerdyr - Fureflagellater - Sporedyr